Every moment has it's music

Fra kognitive rundstykker til ny blogg!

2009-11-12T17:09:00.003+01:00

Jeg har i det siste fått en del henvendelser som er utrolig hyggelige. Folk som sier de gjentatte ganger har gått inn på bloggen min og blitt møtt av disse evige kognitive rundstykker, som ikke har sett ut til å ville la seg bytte. Jeg har lett lenge etter bloggemoduset siden den tid jeg skrev det inlegget, uten hell.

Siden jeg har giftet meg i sommer og fått nytt etternavn har jeg tenkt at det kanskje er på tide å skifte adresse på bloggen. Og nå har altså både bloggemoduset og den nye bloggen oppstått. Den heter "En blogg, et pledd og en kaffe takk!" - Forøvrig et navn jeg har vært innom her på every moment has it's music også. De tre elementene i navnet henger i stor grad tett sammen. Og er en veldig god beskrivelse på meg! Rett og slett... SÅ da ønsker jeg bare å invitere dere inn sammen med meg til www.velandhoven.blogspot.com Hjertelig velkommen!

Morgenstund med kognitive rundstykker i munn..

2009-09-09T08:10:00.003+02:00

En av ekteskapets mange lykker er å sende litt kjærlighet i en pose til en jobbeskatt som begynner grytidlig på jobb, når en selv kan kose seg hjemme med en laaang frokost med avis, kaffe og levende lys. I dag er en sånn dag. Med rykende varme rundstykker, kaffe på termos, nykokte egg og salt i en bitteliten honningkrukke - kanskje det kan gjøre denne grå og vindfulle onsdagen litt lysere!

Oppskriften på disse rundstykkene var det min fantastiske pedagogikklærer i fjor som lærte bort til klassen. Det var et forsøk på å lære oss en memoriseringsteknikk hun hadde lært på Schrødingers katt. Denne teknikken er det kanskje noen av dere som har prøvd; tenk deg første ingrediens, som er en halv liter lunket vann og sett det et sted i leiligheten i fantasien. Dernest tenker du på en halv pakke fersk gjær og plasserer ett annet sted osv. osv. Heldigvis siden denne teknikken kanskje ikke er min ypperste memoriseringsteknikk, så har en fantastisk blogger og kreativ sprudlejente fra klassen min lagt ut oppskriften i sin blogg.

Dina skriver i sin beskrivelse av seg selv hevder at hun er matnerd som later som hun er matskribent. Jeg våger derimot hardnakket å klassifisere henne som matskribent, for maken til matretter hun blogger om har jeg sjelden sett! Her er oppskriften til de kognitive rundstykkene.

Jeg har valgt å steke mine i eva solos silikon muffinsform, for å unngå at de sklir ut i ovnen, og for å gi de en veldig koselig form. Et annet godt tips er å pensle med egg og drysse pinjekjerner over før de stekes!

Velbekomme!

På huset

2009-07-01T08:43:00.001+02:00

Hyggelige ting som gjentar seg med korte intervaller kan lett tilpasses daglige forventninger. Skjønt gjentatte kaffe på ulike hus vil jeg nok ikke legge til forventningsregisteret! Dagens kaffe på huset ble meg skjenket av en hyggelig herremann på upper crust nede på sentralbanestasjonen. En god start på første Hamardag før bryllupet. Dit er jeg på vei nå! Med hvite silkesko, strømper og bånd i bagasjen. Det er spennende dager i møte! God morgen :)

Det nye livet

2009-06-11T15:56:00.001+02:00

Denne uken overtar vi den deilige leiligheten vår! Og midt blandt pensumbøker og fagstoff fra slottet samler jeg flyttearmfuller og løper over gangen for å plassere ut. Det er en fryd å flytte så kort! For to dager siden fikk vi verdens vakreste innflyttingsroser av huseier Kari. De bor i den nydelige kjærlighetsengelvasen som vi fikk av Tante Hilde da vi forlovet oss. Dessuten fikk vi prøvingen av vigselsvilkårene og bekreftelse på folkeregistrert adresse i dag. Mye å feire! Og i morgen... Er det feire!

I markblomsterenga

2009-05-28T00:29:00.002+02:00

En liten vakker flekk midt i Ullevål Hageby der markblomstene vokser fritt og en ensom syrin står til pryd for de få som forviller seg inn i det litt avsidesliggende smuget. Sommerkjole, småsko med sløyfe på og bukket til en blomst som har bursdag!

2009-05-26T10:24:00.001+02:00

En deilig kopp med vårblomster på utsiden og den deiligste velgjørende kaffe på innsiden legger godviljen til for å blidgjøre en trøtt stakkar i matteklasserommet. God morgen!

Blomstrende gleder

2009-05-12T11:38:00.001+02:00

Jeg finner uendelig stor glede i farger som overrasker, og overvelder meg på steder der sånt sjelden skjer. Området rundt Akerselva ved Grünerløkka er for mange blitt noe som forbindes med grå omgivelser, narkotika og få muligheter for å hente ro til sjelen. Og i stor grad er jeg enig i det. Men mang en gang har jeg blitt overveldet av kreativiteten og fargene som skiftes, deles, blandes og spres der nede ved Blå. Elvas fargespredendes siste gledessprut fant form i denne blomstrende nydelige husken! Jeg smilte resten av veien hjem!

2009-05-08T10:23:00.005+02:00

I går oppholdt jeg meg i timevis på nasjonalbiblioteket. Vanligvis synes jeg det er litt masete å måtte henge fra seg jakke og veske i garderoben. Særlig når en har tenkt å jobbe med skole. Da må alt plukkes ut av vesken og puttes inn i en gjennomsiktig plastpose. I går var det annerledes. Det var bare deilig, nytt rent, tørt og beroligende. Det regnet ute, så jeg lot støvlene stå nede og tok på meg et par lette ballerinasko som ikke ville høres når jeg gikk gjennom de fremmede og spennende gangene i biblioteket.

Jeg hadde reservert en bok til bruk på lesesal. Men før jeg gikk dit og slo røtter for dagen måtte jeg rusle og svinse noen turer innom de andre rommene.

lukke øynene, lytte til roen, kjenne lukten av gamle ark, og milliarder av setninger jeg aldri vil lese, tusener av ord jeg aldri vil kunne, historier i mangfold som jeg aldri vil kjenne til.

Jeg elsker å være på biblioteket eller sitte forran en bokhylle og tenke på alt det fremmede mellom alle permene. Det gir meg en sorg å tenke på alle de uoppdagede stiene jeg aldri vil kunne gå. Men også en eventyrlyst og et sug i magen til å løpe ned enver kryssende vei. Lære mer! Oppdage nye verdner!

Våren trådde inn for alvor like før helgen!

2009-04-20T09:24:00.001+02:00

Og da må man ha ballong!

The heart of life...

2009-03-29T15:09:00.003+02:00

...Is life is good

4.mars - 4. juli

2009-03-05T00:59:00.007+01:00

I dag er det fire måneder til vi smis i hymens lenker.
Eller Hymens lenker med stor H bør det faktisk være. Jeg har lenge ikke forstått det uttrykket, tross i at jeg hele tiden har visst hva det betyr. Men etter nærmere undersøkelser (fordi jeg nå hadde lyst til å bruke et uttrykk jeg ikke forstod) fant jeg ut at ordet ”hyme” er utledet fra gresk og romersk mytologi, hvor Hymenaios var guden for bryllup og ekteskap. Derfor er hymens lenker symbolet på samholdet mellom brud og brudgom.

Min brudgom og jeg har i dag tatt vår første øving til brudevals-sangen som vi bestemte i dag. Vi har dobbeltsjekket og kryssjekket gjestelisten. Vi har også funnet små gadgets og ting som må bestilles. Bestilt erklæringsskjema for brudepar og forlovere hos folkeregisteret. Samt printet ut navneendringsskjema. Vi har avtalt vokserutinene til brud og forlover de kommende månendene. Reservert bryllupsmessebilletter hos glassmagasinet. Og ikke minst konstantert et snev av bryllupsangst hos undertegnede.

Fire måneder er jo en stund. Men det går jammen fort også! Og takk og lov for det. Jeg er utrolig glad jeg snart er gift. Ære være ekteskapet og kort forlovelsestid. Men ære være nok tid til å planlegge også.

Jeg skjønner at 4 månedersgrensa var det som skulle til for å stresse meg. Og det er greit. For stress sørger alltid for at jeg presterer maksimalt. Det har blitt sagt om meg at jeg sent lar meg stresse synlig. - Jeg vet om en viss forlovede som har sett motsatte tendenser. Men så lenge han sier fra når jeg nærmer meg bridezilla-symptomene så skal jeg si meg fornøyd!

I anledning denne merkedagen har jeg til og med tatt meg friheten til å lage en countdown. Jeg la den nederst på bloggen så den ikke plager de som ikke er så veldig interessert. Men nå er den hvertfall der og viser sine 122 dager!

Jeg må bare til slutt si at jeg er en lykkelig kommende brud. For en mann jeg får! *sukk*

Stredet Cafè

2009-03-04T13:07:00.002+01:00

Fransk musikk
Varm kaffe
Snø ute
Henrivende bok
Blomst fra en ansatt
Snart selskap fra av en venn
Hadde selskap av to venninner
Deilig ventetid
Levende lys
Lysekroner
Fløyelsseter
Lukten av Brownies
Mørket faller
Lyset dimmes
Fransk musikk

2009-02-28T18:52:00.004+01:00

Om en kurv med appelsiner er vakkert?
Det var temaet på lifegruppa sist onsdag.
Det be tatt opp i kjølvannet av en samtale rundt fargen rosa, hvor
enkelte av samtalens deltakere mente at alt Gud har skapt som er rosa er vakkert,
og at sånn er det ikke med alle andre farger.
"Men hvor vakkert er det ikke med en kurv full av appelsiner da!?"
ble det uttalt akkompagnert av protester.
Skaperens ironi ville det således at jeg allerede dagen etter skulle overomples av appelsinenes skjønnhet stablet langs en vegg full av kurver.
Jeg må si meg enig.. og jeg måtte ta bilde.
Appelsiner som fyller kurver er vakkert.

Alt dette pratet om appelsiner får meg jammen til å ville se Appelsinpiken på kino!

En tidlig morgen

2009-02-25T09:53:00.002+01:00

Å våkne til kaffelukt,
en kanne som står klar på bordet
bare for deg.
Det er kjærlighet.

Dagen starter med fred,
og skal bestå av fred,
en velsignet fred.
I hjertet, hjemmet og tankene.

2009-02-24T12:23:00.005+01:00

Og sånn endte bollene:

Fulle av krem og blåbær, i hyggelig selskap, sent på kvelden med levende lys og te.

Helgen er over og uken kom som et tungt teppe sammen med tåken og varmegradene her i Oslo. Da gjør det godt å varme seg på tanken om vintervakre helger med koselig besøk og sene kvelder.

Ukens superpluss er at Martin er tilbake etter 10 dager i Levanger. Lykken er å få tilbake en man har savnet.

God uke!

Jentebesøk og fastelavn!

2009-02-22T20:43:00.007+01:00

I helgen har jeg hatt besøk av en av mine yndlingsjenter fra Bergen. Hun reiser med Bakketun folkehøgskole til Bolivia i morgen, og fant det for godt at hun ville komme til meg på besøk før hun tok turen til Gardermoen. Det var fantastisk hyggelig med deilig jenteprat og oppdateringer fra livet i Bergen.

Som en jentehelg seg hør og bør inneholdt lørdagen alt som er godt av søtt, salt, syrlig, koffeinholdig, og kullsyreholdig. Gode gamle Grand Prix på tv med Alexander som selvskreven og overlegen favoritt, og svenske-skavlan etterpå. Leggeritualet varte i en evighet med alt vi hadde å snakke om, og hodene falt utmattet på putene i firetiden.

I dag stod vi opp til brunsjtid og reiste rett på United Bakeries for å skjemme oss bort med deilige halvgrove rundstykker med hjemmerørt jordbær og deilig kaffe. Når man er på bakeri har man selvsagt lov til å spise frokostdessert og planen var hvetebolle med sjokolade til, men de var utsolgt for boller! Derfor planla vi fastelavn-baking på kvelden i stedet for. Vi gikk en lang og deilig runde på nasjonalgalleriet og inntok deilige mesterverker av alle de norske store! -Noe så vakkert som et deilig, overveldende nasjonalromantisk bilde i fredelige omgivelser, for så å komme ut i den norske vinterdagen med blå himmel for første gang i tankens minne!

Nå står bollene og hever seg store og luftige på komfyren, Bergensjenten tar en velfortjent middagshvil og jeg jobber litt med skole mens vi venter på mine nærmeste kjære som har vært i Levanger i helgen. Det blir første gang på 10 dager at jeg ser min elskede bondegutt. Etterlengtet deilig gjensyn!

God søndag alle venner!

Jeg liker..

2009-02-20T13:19:00.009+01:00

... å bli forført inn i et malende litterært landskap. Å bli så hengitt at jeg lever der inne... for en stund.
lukten av en nyåpnet pose med umalte kaffebønner, og lyden av kaffetraktere

Å vite at jeg har rosa tånegler under sokkene midt på vinteren

... og nybarberte legger

Å lage en dessertskive med søtt og godt pålegg når jeg egentlig er mett etter frokosten
Den varme dusjen etter trening
Å snakke med gode gamle elskede venner for første gang på lenge
Varme drikker i yndlingskoppen ved vinduet
Å få blomster
.. og gi blomster
Å få latterkrampe av filmer av folk som faller, kræsjer, bommer e.l.
Å få til noe som jeg trodde jeg ikke skulle få til
Å støvsuge under sengen
... og bak sofaen
Skriveflyt
... og arbeidslyst
Lukten av ekte lavendel

Lister
Tette, faste klemmer
Tente lys

Jeg kjente jeg måtte ramse opp alt som var deilig rundt meg i skrivende stund, for å få tilbake freden, roen, og arbeidslysten! Jeg tror det hjalp!

2009-02-16T23:19:00.001+01:00

Søndagsfred

2009-02-15T22:53:00.004+01:00

"Musikk gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt" - Platon

Noen ganger er ord fattige. En sinnstemning som vil ned på papiret, et hjertet fyllt av følelser det ønsker å dele, et skuffet blikk som vil si alt det tenker, en melodi som vil uttrykke noe. Jeg er omgitt av en fred som vil deles. En fred som mister ord, og som gjør stunden perfekt og uerstattelig. Øyeblikk som ikke kan erstattes.

Jeg merker at sjel, ord og musikk henger tett sammen. Når jeg skal skrive må jeg ha musikk som utfyller sjelen, som liksom får ordene og tankene til å flyte på toner mens jeg tenker.

Hele dagen i dag har danset på tanker og toner. De dagene er så ubeskrivelig deilige. Tankene har jeg hatt for meg selv mens jeg har vasket, svinset og svanset. Mange sanger stemmer, og tonene treffer, for tankene har vært høyt og lavt.

Jeg har hvilt, pustet og levd i dag. Snart kommer varmen og solen!

2009-02-12T11:27:00.004+01:00

Jeg har en bokskatt.
Mange bokskatter. Men den største av de alle sammen, er en bok som hører hjemme på bøkenes kirkegård. Den er fra 1881 og ble en gang sendt som gave til Frøken Marie Kaurin fra en ung seiler, med kun et ord som hilsen erindring- juleaften 1881. Diktet med samme navn står trykket inne i boken. Men det diktet jeg gjerne vil dele med deg er om den uendelig vakre sabbathstillhed av Andreas Munch. Som du kanskje allerede har erindret er min bok en lyrikkbok av norske lyrikere fra 1800-tallet. Den fineste gaven jeg noen sinde har fått.

Sabbathstilhed!
Kunde jeg din rene, klare
Himmelsmildhed
Kun bevare,
Naar den falder sødt og sagte
Paa mit plagte,
Arme Hjerte
Lig en Sommerregn, der drysser
Paa den tørre Jord og kysser
Bort den lange Hedes Smerte.

Sabbathstilhed!
Din er ikke Dvalens døde
Tunge Stilhed -
Ei den øde
Tomhed paa forladte Steder -
Nei, du glæder
Mig med Livet,
Ved din Aande Sjælen bæver
Som et Foraarsblad, og hæver
Sig til Ham, som Alt har givet.

Sabbathstilhed!
Har du ret opfyldt mit Hjerte
Med din Mildhed,
Kan ei Smerte,
Kan ei Verdens Larm og Vildhed
Mere tage
Mig tilbage,
Meer forstyrre Himmelsfreden -
Aldrig meer, thi Evigheden
Er dit Udspring, Sabbathstilhed!

Akk hvor ofte etterlengtet den stillheten er. Det er rart... for enn hvor lett eller vanskelig hjertet og livet har det. Så er allting godt når en blir gitt muligheten til å sette seg ned og bare være. Filosofere. Undre. Og elske livet. Det er når jeg først tenker over det at jeg virkelig elsker livet. Alt det vakre uutgrunnelige.

Bryllupsplanleggingen er godt i gang

2009-01-21T15:45:00.000+01:00

På lykkedagen søndag 7. desember var det Martin sin tur å legge planer for kvelden. Alternativ julekalender av året). Jeg fikk beskjed om å pynte meg litt mer enn vanlig, men å være varm. Så kom han og hentet meg denne vakre stjerneklare iskalde kvelden. Gentle som han er steg han ut av bilen for å hilse og for å åpne døren. Siden kjørte vi hjem til han for å ordne noe greier før vi etter planen skulle på Oslo City av alle ugudelige steder en søndag kveld for å kjøpe en julegave. Da vi var klare til å dra vippet han meg rundt fra sengekanten der jeg satt- til liggende stilling, lukket øynene mine og sa jeg kunne åpne de igjen etter tre minutter. Han plasserte nøklene sine og en konvolutt i hendene mine og forsvant ut ytterdøren.

Lydig som jeg er ligger jeg med lukkede øyne i et ellers så tomt rom og teller sekunder før jeg åpner øynene, for så å åpne konvolutten. Den er forseglet med rød voks og hjertestempel over en rød silkesløyfe som gjør det lettere å åpne. Jeg trekker opp et kort og finner der begynnelsen på et rørende vakkert selvforfattet eventyr om en Liten prinsesse med langt mørkebrunt silkemykt hår som rekker nesten helt ned til rompa. Og med brune øyne som nesten blir til gull når solen skinner på ansiktet hennes. Osv... Denne prinsessen ønsket en kveld å gå en tur ut for å lufte tankene sine etter en travel uke, så hun tar på seg jakken og de søte små skoene sine og går ut.

Etter å ha tørket noen sjarmerte tårer følger jeg etter prinsessen i eventyret og hiver på meg kåpen og løper ned trappene og ut gjennom porten. Der ute står min kjære med en ny konvolutt med samme utseende i hendene. I den ligger eventyrets føljetong, hvori prinsessen møter en snill bondegutt ute på gaten som lurer på om ikke han kan ta følge med den lille prinsessen, det er jo så farlig for små prinsesser i den store byen så sent på kvelden. Og der begynner ferden gjennom den store hovedstaden med lett samtale der prinsessen og bondegutten løser små og store verdensproblemer på veien.

Etter et langt og deilig søndagseventyr med seks deler som inneholdt en deilig vandring gjennom den julepyntede byen opp til kongens eventyrskog, smaksprøver hos forhandlerne i julelandsbyen nede på bryggen, duel med den store stygge greven, deilig eksotisk middag, et varmt hjerte som deler sine varme hansker med en iskald uteligger, og kjøp av oslos narkomane julebok, samt mye latter, kos og kalde tær, ender den lille prinsessen og bondegutten opp hos sistnevnte for å tegne alt de hadde opplevd, alt fra damen med julenekene til kongens slott til han med vottene og den store stygge greven.

Prinsessen var kald på tærne og trengte te og et varmt pledd, så begynte hun å tegne, og var helt oppslukt i sin egen tegning. Hun glemte helt at også bondegutten satt og tegnet. Etter langt og lengere enn lenge kom bondegutten bort til henne for å se på den fine tegningen. De snakket litt om den før han viste fram sin. På den var det et rødt hjerte med to gullringer i. Prinsessen blir blank i øynene og gløtter opp på han med overraskede øyne før han tar henne i hånden og spør henne om hun vil leve lykkelig i alle sine dager med ham. Hun gråter ler og kaster seg om halsen hans og sier tusen ganger ja før hun får en tung og kostbar ring med en skinnende blank edelsten på fingeren.

Snipp snapp snute: Så levde de lykkelig i alle sine dager!

2008-12-25T02:13:00.002+01:00

Foran det vakre juletreet i det deilige julehuset på Hamar.
Iført to av årets tre myke gaver. Kjole fra søster, og en
FANTASTISK skinnjakke som jeg har ønsket meg lenge
fra min kjære!

2008-12-16T01:45:00.002+01:00

En av to tøffinger på vei til akebakkene på Bøler!

Førjulsstemning

2008-12-03T19:15:00.002+01:00

Julestjerna er oppe

Det bakes på kjøkkenet.. både hjertekaker

Og horn

Adventsstaker er laget
..Kaffen er trekt

Og tankekart for eksamen er ferdig

2008-11-28T14:41:00.002+01:00

Solen forgyller ansiktet uten å endre temperaturen.
Det er vinter.
Men ikke i hjertet
Hjertet forgylles av bladgull. -Blir varmt av deg.
Vil knyttes helt fast, så avstanden aldri er merkbar.
To sommerfugler som flyr tett etter hverandre,
som om en tråd bandt dem sammen.
Et seilfly som blir gitt oppdrift av det motordrevne.
Vi veksler på rollene.
Utfyller hverandre og bytter.
Avløser hverandre, slik som øst avløser vest
om å trekkes mot sola.

Lykke lykkelig

2008-11-14T04:23:00.003+01:00

I dag var det nok en dag som føyde seg inn i rekken av gode dager. -Til å være fridag startet den forholdsvis tidlig, men til å være torsdag - forholdsvis sent. Jeg leste ut en av pensum skjønnliteraturbøkene og elsket det. For en fryd det er når en kan koke kaffe og spise nybakte horn fra i går, tenne lys, kjenne blek vintersol i ansiktet, sitte under et pledd, og den eneste forpliktelsen du har er å lese boka du elsker som du må lese.

Videre fikk jeg besøk av den veldig koselige nabodama Kari, som fikk seg en kaffekopp før hun krøp inn igjen i sitt eget rede, og jeg snart ble hentet av Martin.. Min gode Martin.. Han overrasker stadig! På hjørnet av kvartalet der han bor er det en blomsterbutikk, og når vi rundet hjørnet løp han inn der, trakk meg med seg og sa at i dag skulle jeg få blomster! -Så fikk jeg velge meg en søt bukett før jeg lykkelig spankulerte med blomsterposen hjem sammen med han.

Jeg har gledet meg lenge til i dag. -Det var nemlig i dag vi skulle på Hakkebakkeskogen med nydelige nisese og nevø Casper og Leah. De er i realiteten kusina til Martin sine barn. Men så lenge de kaller oss tante Charlotte og onkel Martin, er vi mer enn taknemlige for den rollen og stiller gjerne opp som tante og onkel! Og i dag fikk vi virkelig kjenne på den store lykken det er å være nettopp det. Å sitte med et lite tre år gammelt lykkelig og superkonsentrert barn på fanget som suger til seg alle inntrykk og sjokoladebiter det får servert. Og å snu seg til setet like bak og se sin kjære som synger pepperkakebakesangen av full hals sammen med seksåringen. Det er et lite stykke lykke. -Enda større lykke er når mor med barnet på armen hilser og sier at hun savner oss.. -Bare en meter unna. Casper og Leah: Vi kommer snart på besøk igjen!

En kaffe takk

2008-11-05T10:36:00.005+01:00

En blogg og en kopp kaffe, tullet inn i et pledd... og tiden for rosa er definitivt over. Etter at inspirasjonen rant over meg igjen har jeg hatt en litt ny fase i tankene og hverdagen min. Jeg orket liksom ikke lenger det rosa og sukkersøte lenger. -Kanskje hører det heller våren til? Eller kanskje det bare er en annen tid. Jeg liker det nye.. kaffe, høst, kos, lykke, vakkert, overeksponert, drømmende.

Mine øyne får en etterlengtet hvile

Det er mye jeg har lyst til å gjøre, og skrive, men tiden og dataen jeg sitter på nå strekker ikke til. Jeg får liksom fri når jeg sitter her og skriver. Som om jeg går inn i en ny og egen verden midt i den verdenen vi sitter fast i. -Deilig. Det er sånn når jeg er på malekurs også. 3 timer satt av til at jeg skal uttrykke hva jeg vil med penselen. I stillhet. -For stille er det selv når de ti seksti år gamle damene kakler som høner. Det er kun meg - og penselen.

Og her inne, er det kun meg, tankene og bokstavene.

2008-11-04T23:16:00.008+01:00

Jeg tar utfordringen til Amelie78 med glede! Og jeg lager herved min aller første bloggliste. Jeg er egentlig veldig glad i lister så det var jammen på tide! God fornøyelse :)

1.Din beste ferie noensinne var når og hvor?
En måned i India som barn, med turisttilværelse, bondeliv, innsikt i de innfødtes liv, nyttårsfeiring i Calcutta, Møte og velsignelse av Mor Teresa

.2.Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?
Pusset opp to gamle sykler, inngravert mitt navn på min, og invitert meg på sykkeltur i Nordmarka, med nistepakke, kaffe og kos i sekken. - Der to og to skiver var pakket individuellt med tegninger og ord utenpå. I skogens stillhet ble vi akkompagnert av fuglesang og spesiallaget playlist bare for oss.

3.Nevn en ting du skulle ønske du gjorde oftere
Gå tur med kjæresten min og løse små og store verdensproblemer.

4.Har du dyr? Hva?
Ingen dyr.. Ingen dyr i vente heller med det første. Men jeg drømmer om småbruk med hest, gås og kaniner!

5.Hva er dine topp 3 favorittfilmer?
Dykkerdrakt og sommerfugl, og nå om dagen holder jeg nok en knapp på mine to siste nykommere i reportoiret: Black Balloon og Miss Potter

6.Nevn sist gang du hadde det helt fantastisk!
I går, når jeg var med min kjære hele kvelden! Blandt annet på Saga kinosal fem med fire rader, og så nydelige Black Balloon!

7.Favorittsnacks?
Lakris og Walters Mandler!

8.Hvor langt nord i Norge har du vært?
Stiklestad! Men jeg ønsker meg så langt nord man kan komme.

9.Er det noen du savner akkurat nå? Hvem?
Det er mange. Jeg har savnet mormor mye i det siste. Vi har et veldig spesielt bånd, etter at jeg bodde hos henne de syv første mnd. mine i Bergen. Nå er hun litt for langt borte, mens jeg bor i Oslo.

10.Favoritt vinteraktivitet
Koselig langrenn med kvikklunsj, gåpiller, kaffe og stearinlys til å sette i snøen, - i sekken.

11. Hvilken sang (om noen) beskriver deg best?
Ready for love - Av India Arie (klikke for å se på You Tube) Det er den eneste sangen som har fulgt meg siden ungdomsskolen, og som ikke bare av nostalgiske grunner høres på fremdeles i dag. Den er vakker og hjertet, sjelen, kunsten, tanken, kjærligheten til Gud og til mennesket.

12. Klarer du å spise 2 liter is på rappen?
Aldri! -Men det er ofte jeg tror det før jeg begynner.

13. Hva ville du bli (yrke) da du var liten?
Meteorolog. Jeg skrev særoppgave om årstidene i tredjeklasse på barneskolen, og holdt værmeldinger hjemme i stua, og meldte solbyger.

14. Hva har du som startside på PCen?
VG tror jeg.

15. Hvis du måtte velge ett spisested for resten av livet. Hvilket?
Her tror jeg nok jeg må sitere Amelie78 og svare i mitt eget hjem. Jeg kan ikkke forestille meg å ikke ha muligheten til å dekke vakre bord, pynte med blomster, tenne lys og prøve nye oppskrifter og vente på gjester, eller min kjære Martin.

16. Hva er ditt livsmotto?

Drømmer blir ikke virkelige hvis de blir liggende på hodeputa

17. Når fikk du ditt første kyss?
Under stjernene av min første kjærlighet

18. Hvis du ikke kunne bodd i Norge, hvilket land ville du valgt?
I en nokså liten by i vakre Italia, med vingårder og gamle smug som nærmeste nabo. Lidenskap, vakkert språk, vakker historie og vakre omgivelser med massevis av inspirasjon til skrivning, og maling.

19. Det som irriterer deg mest i hele verden er...?
Skråsikre uttalelser i uvitenhet.

20. Nevn tre blogger du vil anbefale til andre!
Coffee-Shine Vakker poesi, kloke ord og dype tanker
I min verden.... Nydelig kunst, fantastiske interiør-og lure tips, og koselig lesning.
Kakkoi Verdens søteste svenske tjej, med hverdagslige innlegg om livet, dagen og innfall.
God fornøyelse!

Herved utfordrer jeg
Mærribird, Mer enn bare ord og Let's start with the very beginning. (Det er på tide at han får igang bloggingen sin igjen)

Dette var gøy! -Snart kommer det nye tanker og glede!

2008-10-28T16:02:00.006+01:00

Dypt gule stråler fra solen glir gjennom den krystallklare høstluften. Og verden stanser da de finner veien inn gjennom vinduet mitt. Kontrasten er stor mellom den nesten gjennomsiktige kalde himmelen og ildkulen den bærer. Det er som om det menneskelige instinktet har bestemt det sånn at verden skal stoppe for å innta og lades opp av solstrålene nå like før mørkets årstid inntar.

Jeg er midt i høsten med mentaliteten, kroppen, garderoben og humøret. En positiv melankoli - om det eksisterer - er grunntonen i filmmusikken til livet mitt om dagen og jeg elsker livet sånn det er om høsten.

I år har folket i Oslo vært velsignet med en lang, mild og solrik høst som om ikke lenge gir stafettpinnen videre til julen. En høytid som har vel så mange gaver som høsten. -O lykke stor

Drømmedag

2008-04-24T18:26:00.003+02:00

Midt i eksamenslesning, matte, fysikk og strev så tar jeg meg en lykkedag i ny og ne. Sist søndag hadde Martin og jeg første hele fridag sammen siden påske og det var fantastisk! Tidlig om morgenen dukket han opp på døra og vekte meg så vi kunne spise frokost sammen på terrassen i sola. Vi lagde kenya-kaffe og spiste deilig tunfisksandwich før vi kastet oss på syklene for å dra på loppemarked!

På loppemarkedet var det auksjon, og vi var ivrige auksjonister som stakk av med et fantastisk sausenebb fra Egersund Flint, en vakker gammel LP-spiller fra Sony, en sjarmerende guttekopp til ensom-kopp-samlinga mi, to glass og det nydeligste av alt.. den VAKRE telefonen på bildet!

Når vi hadde kavet oss hjem med alt det tunge på syklene, kastet vi oss på ny over sykkelstyret og syklet sykkelstien mellom Bjerke og sentrum. Vi tok den siste biten fra aleksander kjellands plass langs elva og nøt synet av lykkelige våryre, brune, varme mennesker som smilte fra øre til øre.

Så, etter en kjapp middag bar ferden på ny ut på sykkel opp på Ullevaal. Og selv om resultatet ikke var optimalt hverken for Rosenborg eller Hamkam som spilte i Ålesund, så var det en drøm å endelig sette igang fotballsesongen på alvor.

Vèl hjemme bød Halvor og Martin på koselig kveldsmat før Martin kjørte meg hjem så jeg kunne sove.... Herlig søndag med mye hvile, mye innhold, og MYE latter... Måtte det skje igjen... snart!

Det er viktig å oppdage hemmelighetene ved det vi er vant til å se hver dag, og som rutinen gjør oss blinde for (Pilegrimsreisen av Paulo Coehlo)

Ch'lotte på slottet

2008-04-17T17:09:00.003+02:00

I dag ligger stillheten som et tykt teppe over Oslo. Sola ser ut til å dempe alle lyder på en filmaktig måte. Varmen trenger seg vei gjennom den kalde skyggelufta som har lagt over byen i månedsvis. Og smilene baner sine veier i ansiktene på folk. Det er en deilig tid denne våren byr på. I dag vasker jeg leiligheten og rydder på mitt overfylte rom. Martin kommer snart syklende med reprasjons-supplies sånn at vi kan være sykkelsykehus for min og Benedicte sin sykel. Så blir det sykkeltur i marka i kveld. -Det gjelder å nyte de stundene man har! Og å plukke de vårblomstene man ser :)

Nå om dagen så føler jeg at jeg har min egen lille sofies verden... For snart to måneder siden søkte jeg en sommerjobb jeg hadde så utrolig lyst på! Så ukene etter det gikk jeg og sjekket postkassen til stadighet. Til slutt måtte jeg ringe for å høre hvordan det stod til med søknaden, for jeg var så ivrig! Så fikk jeg komme på intervju, og igjen sjekket jeg postkassen til stadighet. Og plutselig dumpet det en vakker konvolutt ned i postkassen: "juhuu du skal være guide på slottet i sommer" - (Fritt fra hukommelsen) Og nå går jeg til stadighet og venter på disse vakre konvoluttene fra Det Kongelige Hoff med brev om flere ting jeg trenger å vite før jeg spaserer rundt i kongens ganger og rom og ser på vakre bilder, tepper, gardiner og stoffer. Et lite eventyr for en liten eventyrer!

"Wow look at you now, flowers in the window "

2008-02-26T12:02:00.007+01:00

"Its such a lovely day And Im glad that you feel the same"

Lykken over å se igjen min kjære Martin var stor, etter en uke med ferie på hver vår kant av landet. Og den ble så betraktelig forsterket da han plutselig, helt overraskende hadde kjøpt en nydelig bukett med tulipaner! Det som er det vakreste nå rett før våren... Det var så utrolig koselig, og helt uventet, og da er det ekstra fint å få noe!

Jeg tenkte på det i går; at jeg blir så mye gladere, og setter så mye større pris på å få en bukett blomster 24 februar, enn 14. februar! Valentines day, som liksom er skapt for at vi skal huske på å glede hverandre, ender opp i en forventining om å få eller en forventing om at man må gi. Men dette "påkrevde" gjør at hele dagen mister sjarmen. Og jeg er lykkelig over at både Martin og jeg er enige om dette.
-Sånn at han kunne gjøre meg stum av lykke en dag jeg ikke ante noenting!

Avstand er forresten undervurdert mener jeg... ikke fordi avstanden er så gjev. Men det er så fantastisk å kunne glede seg til å se hverandre! Følelsen av å ha en å savne er unik. - Men aller helst vil man jo være nær...

Hovedpoenget med dene bloggen var å vise fram de nydelige blomstene, og forevige de. Og nå skal jeg vaske leiligheten, bare for å gjøre ekstra stas på de!

Ønsker alle en nydelig uke <3

"You are one in a million,
And I love you so lets watch the flowers grow" - Travis -

Tanker over te i en rosa kopp...

2008-02-17T00:10:00.008+01:00

Det er så deilig med kvelder som bare er... definisjonen for harmoni. I kveld er det sånn. Det begynte med at jeg slukket alle lysene i stuen når solen gikk ned. Det eneste som brant var solen, himmelen og alle de levende lysene som fortsatt brenner her inne. Jeg har aldri i Norge sett en så tropisk solnedgang. Hele universet var dyplilla, unntatt ett flammende belte midt over horisonten. Jeg vet ikke hvor mange minutter som gikk. Det kan ha vært fem, og det kan ha vært førtifem. Jeg ble fengslet av transformasjonen fra lys til stummende mørke.
Og det var bare begynnelsen på en nydelig kveld.

Nå har jeg vært sengeliggende i to og en halv dager. Det burde egentlig vært tre og en halv, men skolen krevde at jeg holdt meg oppe det siste døgnet før jeg kræsjlandet på sofaen til Martin etter et foredrag i norsken på torsdag. Den kvelden sendte han meg hjem med en krukke med onkel Pauls honning og en pakke paracet. Så nå har jeg tilbragt resten av tiden hjemme på Tonsenhagen i ro og mak. Med så mye hvile som jeg ikke kan huske å ha hatt på så kort tid, siden jeg var i mammas forvaring.

Det har vært så fantastisk å ha den kvalitetstiden med meg selv disse to dagene. I perfekt stand til å tenke, men helt ute av stand til å gjøre noe praktisk. Hver gang jeg har krøpet ut av ullsokkene eller pleddet har kaldsvetten tatt tak i meg og dyttet meg tilbake på puta.

Det er en fantastisk følelse å merke at rommet er fullt nok, selv om man bare er to.

Så nå sitter jeg her da. I min myke, rosa pysj, Martins gode ullsokker, og et deilig skjerf som passer på halsen min. På pulten foran meg står det en kopp med mitt navn som jeg har hatt siden jeg var liten. Perfekt formet for ikke å slippe ut varmen, toppen smalere enn bunnen. Oppi den er det te med honningen jeg fikk av Martin. Det hjelper for den såre halsen min. Inne i stua er det overdrevet med stearinlys... jeg tente de når Martin var her for litt siden. Vi så en merkelig film. Big fish. Har du sett den? Man sitter igjen med en rar følelse. Men en sånn rar følelse som jeg elsker å sitte igjen med. Litt sånn som etter å ha lest Mandel som det står om litt lenger nede i bloggen. Jeg greier liksom ikke å blåse ut lysene før det er sovetid... kvelden blir så veldig avsluttet da...

Over anlegget i stuen spilles en nydelig og rar cd som jeg kjøpte for 19 kr. på platekompaniet. Et lite funn som sjarmerer meg. Jeg elsker når sånt skjer! Små sjarmtroll som nesten er gratis og totalt uoppdaget. Som en bok jeg kjøpte i høst: pling plong luftballong... mye valutta for 10 kr, når man blir fengslet i timevis på bussen til og fra skolen. Egentlig kjøpte jeg den på grunn av tittelen, men den hadde vist lite med boka å gjøre ironisk nok.

Nå er teen om et øyeblikk drukket opp. Musikken har stanset, og jeg skal gå inn til lysene og musikken i stuen og rydde opp etter middagen Martin og jeg lagde i sted. Det er så koselig med kjærestekvelder helt alene. Å nyte hvert sekund der man kan bli enda bedre kjent med rare små sider av hverandre. Og de minuttene man bare er stille og elsker at den andre er i samme rom. Det er en fantastisk følelse å merke at rommet er fullt nok, selv om man bare er to.

Jeg begynner å forstå, sa den lille prinsen. - Det er en blomst... jeg tror den har gjort meg tam...

For sent... igjen!

2008-02-12T09:43:00.000+01:00

At det går an... nå er jeg for sen igjen. Jeg tror jeg har fått en eller annen basill som har bitt meg ved fødselen. Det er heldigvis ikke det VERSTE å gå glipp av da, for det er sånne jobbetimer i matte. Men jeg hadde definitivt hatt bruk for det! Jeg rekker i alle fall fysikktimene, og jobbetimene med norskprosjektet etterpå.

Det hjalp jammen meg ikke å få klokke av Martin til jul heller. Og jammen er vi verdens dårligste til å legge oss også. Enten det er jeg som skal dra fra han eller han fra meg, så skjer det alltid sent. Og da blir vi trøtte om morgenen, og da er det kanskje ikke så rart likevel... ;)

Men siden jeg nesten hadde mitt livs beste kveld i går, så får det heller være greit akkurat for i dag.

Dette med tiden burde vært det nyttårsforsettet jeg ikke hadde, som ikke har funket uansett. Men da er jeg vel strengt tatt like langt tross alt...

"Tick tack, goes the clock again, beating in my head like a big drum"
Som Cape "så fint" pleide å si det... ;)

Mandel

2008-01-30T12:49:00.000+01:00

Det er så rart når man leser noe en annen har skrevet. Noe man vet den andre har en dyp og fullstendig mening bak, men som en selv likevel ikke helt skjønner all symbolikken i. Det er så lett å la seg rive med av alt det vakre. Og så håpe at man skjønner hele det store bildet til slutt. Det er noe fengslende ved det hemmelighetsfulle på den måten.

Jeg har nettopp lest en roman, Mandel, som er helt fantastisk vakker og som rører ved så mange deler av meg som jeg ikke helt har anerkjent at finnes. Hendelsesforløpet er kreativt komponert, og boken er utradisjonelt inndelt. Den overfladiske handlingen er lett å gripe fatt i, men gjennom hele boken sitter man med følelsen av at forfatteren prøver å si noe fra hjerte til hjerte som er viktig å forstå. At det som egentlig er budskapet er noe man må være våken for å gripe fatt i. Ikke fysisk våken. Men våken, og åpen innover i seg på en eller annen måte.

Å lese den boken har vært en jakt etter slutten på en helt annen måte enn det man ellers gjør når man leser. For det er jo åpenbart at man sikter mot slutten av en bok man leser. Men denne Mandel... jeg ville ta meg god tid med hver side, og la alt synke inn, samtidig som jeg ville løpe over sidene med blikket for å rekke til slutten å forstå hva alt dreide seg om. Jeg hadde følelsen av at den skulle åpenbare noe revolusjonerende om hvordan vi mennesker er skrudd sammen, noe jeg aldri hadde tenkt på før. Men så kom slutten, etter min mening alt for brått, men likevel akkurat i tide. Og jeg tror den egentlig har gitt meg mye nytt.. jeg må bare lete etter det på de rette stedene.

"Nothing is ever the same as they said it was. It's what I've never seenbefore that I recognize" Diane Arbus.

"Jeg er sikker på at vi med rosa sjel, har høyere livskvalitet enn de andre"

2008-01-29T00:30:00.000+01:00

Atter et år har gått, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg har vært det motsatte av en hyppig bloggskriver. Atter et år vil komme der jeg gir meg selv en ny sjanse. Jeg registrerer at det er når jeg er inne i en kreativ flow at jeg begynner å tenke på bloggen igjen. Derfor tar jeg det som et godt tegn at jeg ble inspirert i kveld.

Det er lenge siden sist jeg skrev, og nå begynner jeg selvfølgelig så sent at jeg ikke kommer til å skrive så langt i det hele tatt. Men etter å ha pusset opp profilen og bloggen min fant jeg ut at jeg i det minste måtte skrive litt. Det føles godt å være i gang igjen. Og jeg har allerede noen ideer om ting som må luftes her inne i min vakre lille rosa sfære.

Sitatet i overskriften er en enighet Hanne-Marthe og jeg har gjort oss imellom, jeg husker ikke en gang hvem av oss som sa det først.. men det betyr lite. For jeg tror det å sette pris på de små vakre tingene virkelig gjør noe med en.

Som når jeg i dag gikk gjennom Grünerløkka og sofienbergparken; jeg så på alle menneskene rundt, og ble trist av å se at de glemte å se seg omkring. Så vidt jeg så, var det ingen som la merke til hvordan snøen glitret i den orange solen, eller som merket latteren fra barna som lekte ved lekeapparatene, eller som lukket øynene og lot huden på øyelokkene bli varmet av den lunkne vintersolen.

Jeg føler jeg har fått en stor gave ved å legge merke til, og elske disse små tingene, for livet mitt blir så enormt og rikt av det. Desverre merker jeg at jeg tar selv den gaven som en selvfølge, og da blekner den og mister sin effekt. Derfor er det fantastisk med kvelder som i kveld da jeg kan bli minnet på det!

Takk til denne rosa lysekronesiden! :D

SMILE - et offer?

2007-04-26T19:57:00.000+02:00

Tordag 26. April. En herlig dag. Jeg føler meg mer kreativ enn på lenget, og overskuddet av "kunstneriskhet", energi, glede og kjærlighet flyter over. Jeg har tatt meg fri fra jobb i dag og en dag hver uke ut mai for å jobbe med opptaksprøvene til Arkitekt og Industridesign.

Jeg stod opp ikke så alt for tidlig etter 10 dager i strekk med alt for lite søvn. Gikk ned i sommerlige klær, (i håp om at regnet for en dags skyld skulle forlate denne ellers så fuktige byen) tok et par telefoner som har hengt over meg i dagevis. Deretter spiste jeg frokost mens Hanne Marthe spiste lunsj, og skrev liste over dagens gjøremål. -Jeg ELSKER lister, fordi man kan stryke ut på de etterhvert som man fullfører! Deretter bar ferden til byen.. og det var der jeg fikk en grunn til endelig å oppdatere bloggen min med en ny tanke.

I og med at jeg var i så veldig godt humør gikk jeg og smilte litt for meg selv mens jeg hadde Jack Johnson på ipoden jeg hadde tyvlånt av kjæresten min. Jeg kjøpte yndlingsfilmen min som jeg har ønsket meg lenge - og en dobbel Cortado to-go. Smilet vokste og tålmodigheten med trege ekspeditører og sure medkunder likedan. Jeg handlet fargeblyanter og ark. - Maling og perler. Alt som bidrar til at en herlig dag blir fantastisk. Fikk en telefon av Anniken som hadde fått tulipanene jeg sendte henne til bursdagen sin. Og jeg hentet vellykede bilder fra fotobutikken.

I alt dette gode humøret var jeg som nevnt ovenfor, litt ekstra hyggelig mot de jeg møtte på gaten. Men det slo meg at ingen jeg smilte til smilte tilbake. Ekspeditrisene så knapt nok opp. Mennesker som ble stoppet for i trafikken nikket ikke til sjåføren. Og damen jeg holdt døren oppe for og smilte til gryntet i det hun gikk forbi.

-Vèl er det ikke vanlig "policy" her i landet å holde dørene oppe for folk, eller å smile hjertelig til kundene i butikken. Men hvorfor ikke være taknemmelig når noen først gjør det? Er det utaknemmeligheten vår som er grunnen til at folk ikke gidder å være høflige lenger? Eller begynte det med at vi aldri lærte høflighet, og derfor ikke vet når vi skal være taknemmelige?

Mobiltelefon, hel nese og ryddig rom.

2006-11-14T23:08:00.000+01:00

Det er en uke siden sist post og jeg kan melde tre-fire gode nyheter.

1. Den såkalte fotballskaden satte virkelig en støkk i meg sist uke. Jeg gikk til legevakta med skjev og vond nese på fredag og fikk bekreftet nesebrudd, med henvisning til Øre, nese, hals poliklinikken. Hele helgen har jeg fått høy puls bare ved tanken på å knekke den tilbake. I går var den store dagen, og jeg slapp med skrekken. Der sa legen nemlig at selve nesebeinet ikke var brukket, mens brusken var forskjøvet, hoven og forslått.. Dette vil forøvrig gå over av seg selv :) Så noen dager til med skjev nese skal jeg klare å leve med!

2. For ca en uke siden så jeg en konkurranse på vg-nett som jeg syntes så bra ut. Eller det vil si; jeg syntes premiene så fristende ut. Så jeg startet en mobil-blogg, sendte inn mine beste foto fra telefonen - da dette var en fotokonkurranse, satte velvalgte titler og kategorier før jeg publiserte. I går når jeg var på vei til sykehuset ringte vgnett og sa jeg var plukket ut som ukens beste fotograf i menneske-kategorien med mitt bilde av Bono fra U2-konserten i fjor sommer. -Dermed vant jeg en Sony Ericsson K800i :) Og er videre med i trekningen om en fototur verdt 120.000 kr. Morro morro! Og sjekk siden: http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=158811

3. I helgen kommer Hansemann på besøk, og det blir stor stas! Gleder meg utrolig masse til lange prater, mye latter, mye morro, og ikke minst Thomas Dybdahl-konsert! Det blir en fantastisk helg :D

4. Endelig har jeg fått ro på meg til å rydde litt på rommet mitt.. så jeg kan sove godt i natt uten å bli stresset av at det er rotete.. hurra.

Dessuten har jeg nettopp funnet en som vil lede julefesten i kirken! Tror det blir helt knall! Hipphurra!

Fotballextra

2006-11-07T23:01:00.000+01:00

Nå er altså dagens fotballtrening omme. Etter en og en halv time i pøsende regn og fullmåneskinn. -Enn hvor utrolig den kombinasjonen høres ut,så vil jeg bare minne om at jeg bor i Bergen hvor alt av vær går an å kombinere.

I dag gikk det hardt for seg! Vi startet med litt pasningsøvelser og løping til å varme opp før vi spilte 15x15 minutters kamp. Fire mot fire på små mål. Det var to sveitsiske gutter med på trening i dag, en på hvert lag. Ivrig forsvarsspiller som jeg var skulle jeg ta ballen fra han på det andre laget, men siden han var minst like ivrig som meg, endte det hele opp i en full kroppstakling med knas i nesa og tårer i øynene. Hockeyspiller som han er lovte han å ta med gitterhjelm til meg neste tirsdag. -Jeg for min del er stolt over å kunne si at jeg har fått min første fotballskade,og tar det hele som en ekte viking. Det er barskt å være blå og hoven på nesa! -og håper at skjevheten er en illusjon.

"Dream a little dream..."

2006-11-07T17:36:00.000+01:00

Jeg så en stjerne i dag når jeg gikk hjem fra jobb. Det er evig lenge siden sist stjernene skinte over meg * Dermed smilte jeg hele veien, og lo når jeg kom hjem!

Gud sørger til og med for de små tingene.. han er utrolig :)
Ha en herlig kveld!

Jeg skal spille fotball om halvannen time!

Storm i et plettfritt sinn

2006-11-06T19:05:00.000+01:00

Akkurat nå har jeg mange, veldig mange tanker i hodet mitt.. Ofte hjelper det å skrive de ned for å sortere litt, men nå avslutter jeg tankerekkene før jeg har rukket å skrive ett ord. Det er kaos der inne.

De siste ukene har jeg mang en gang hatt hatt lyst til å skrive om ulike ting, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Og når jeg nå endelig har lyst til å blogge litt, så er det hundre ting jeg tenker jeg burde ha skrevet om.. burde.. det er vel mye man burde.

Jeg har jobbet i barnehage i det siste, og det er så koselig! Jeg merker hvor fort man blir glad i barna. -Hele pakka: snørr, tårer, sand i munnen, sand i bleia og det hele. Det er så mye mer enn det. Den evig store tilliten, energien, kjærligheten, smilene og latteren. Det er spesielt å være i to jobber, en på sykehjem, en i barnehage, for det er ganske paradoksalt egentlig.. -hvor likt det er. Hvor avhengige de er begge steder, enten de bare har levd i to-tre år, eller kun har to-tre år igjen å leve. Den store forskjellen er alt håpet og alt livet som ligger foran de små, og at de eldre har lagt alle drømmer og mål bak seg i jakten på å oppnå dem. Livsvisdommen er til å ta å føle på i sykehjemmet, mens livsgnisten er like virkelig i barnehagen.

Det er så lett å glemme drømmer. Jeg tenker mye på det når jeg er på sykehjemmet. Jeg lurer på hva de aldri fikk gjort, av de små og kanskje ubetydelige, men likevel så uhyre viktige tingene. De tingene som gir et lite smil, eller en ekstra følelse av triumf, eller som tilfredsstiller øyeblikkets behov. I går spurte mamma om jeg ville begynne hos sangpedagog og jeg svarte: "Eh.. jeg trenger det jo ikke..for jeg synger jo aldri lenger, så hva trenger jeg det til?" Og jeg mente det, merket jeg. -Det var høstens mest skremmende opplevelse. Ikke fordi sangpedagogtimer er så uhyre viktig, men fordi de små drømmene pleide å bety alt for meg. Og nå stiller jeg spørsmål ved hva jeg trenger de til?

Jeg hadde en spennende samtale i helgen om sånne ting.. små ting som får en til å smile. Lukte på blomstene, gå på fjellet for å se på skaperverket mer enn for trimmens skyld, gå på bingo og vinne pensjonistenes lampeskjermer, spille amatørfotball med en gjeng ubrukelige fotballjenter. Le av dårlige vitser og smile av de små tingene. Det er så viktig å være bevisst detaljene.. å velge de små gledene hver dag. Velge å fokusere på de små solstrålene når stormen står på rundt. De som lever kun for de store målene får grå dager. De mister evenen til å glede seg over en kopp te med honning eller et smil fra en fremmed på gaten. En regnværsdag i Bergen er grå uten solen fra de smilene.. eller de smilende.

Dreamweaver.. som Thomas Dybdahl synger.. det er mange av oss der ute. Vi som vakler med drømmene våre..

Fang de små øyeblikkene og putt de på en flaske til senere behov. En vet aldri når en kan trenge å smile!

Vær hilset høst

2006-10-10T13:51:00.000+02:00

Høsten er her med alt sitt nærvær. Den sørget virkelig for å lukke døra etter seg når den kom også. Sola stråler, men lufta er kald. Det er sånn jeg elsker det! På østlandet har bladene allerede rukket å si god natt til grønnfargen, her i vest må vi vente enda noen dager, kanskje uker, før vi kan la oss glede av alle fargene. Mens vi venter pakker vi oss inn i pledd og drikker te.

Jeg merker at overskuddet og gløden blekner i takt med sola og finner det litt skremmende. Tankene er mange, men drømmene ferre. Jeg vet ikke hva jeg vil finne rundt neste sving. Og får lyst til å gjøre noe drastisk, noe spontant. Vet ikke helt hva, men jeg vil merke at jeg lever, kjenne adrenalinet i kroppen!

Man er nødt til å flytte på seg for å kunne titte rundt den neste svingen jeg snakket om.. men dette er for statisk. Noe må skje.. snart.

Hamar-Espa-Oslo-Bergen-Bømlo

2006-10-09T01:56:00.000+02:00

Nå er jeg vèl tilbake i Bergen etter noe jeg tror har vært tidenes lengste kjøretur mellom øst og vest! Etter mye og nøye planlagt pakking av bil var det diverse stopp med rygging og løping og henting og levering i Hamar før vi kom oss ut på E6 med kursen mot tigerstaden. Etter en deilig stop på Espa med boller og kaffe fant vi veien til Majorstua og leverte Anniken i Kirkeveien. Det var deilig å få vifte litt på svansene etter å ha vært tett pakket i baksetet, før jeg tok over kjøringen, mens Hans, Jørgen og Bjørn Raniel satt tålmodige på. På mirakuløst vis klarte jeg å komme meg ut på E18/Drammen uten å måtte snu eller rygge en eneste gang, og vi var godt i gang videre. Men det tok ikke lang tid før problemene og valgene bød seg. -Kjører vi direkte til Bømlo, eller til Bergen for å slippe av meg før ferden går til Bømlo? En problemstilling vi virkelig burde stoppet opp for å tenke gjennom.. eller strengt tatt tenkt igjennom før vi kjørte sørover til Oslo i det hele tatt. Vi endte opp med ett spontanvalg mot Bergen i krysset der veiene skiltes, og angret ganske umiddelbart på at vi ikke hadde kjørt mot gjøvik i stedet for Oslo.. (Anniken kom seg jo hjem, så tommelen opp for dèt!) I Hønefoss måtte vi velge om vi skulle via Fagernes eller via Gol og jeg valgte i all huj og hast Gol og angret ganske snart på det også, men ikke snart nok til at det var verdt å snu. Jeg prøvde å finne Filefjell på veien, men ga snart opp det også, og konkluderte med at Hol-Aurland var veien.. etter lengre og langt kom vi til Aurland og skulle finne et toalett, men makan til folketomt sted skal du lete lenge etter en søndag kveld.. Til slutt fant vi en togkafè som slukte femten kroner av oss for at tre stykker skulle få gå på do. "Passasjerene" byttet plasser igjen, og siste etappe var begynt. Vèl framme i Bergen klarte jeg forsyne meg å kjøre feil der og, veinettet ved bystasjonen er ikke min sterkeste side, men fram kom vi rundt midnatt. Guttene skulle på do og kalkulere ut veien videre til Bømlo, da vi plutselig begynte å frykte at kanskje siste båt til Stord var gått. Vi hev oss på telefonen til Hanne Marthe, og ble guidet gjennom nettsteder og verbalt gjennom nordhordaland, deretter var det min tur til å guide verbalt. Vi skjønte at de hadde dårlig tid for å komme seg til fergen og hev seg i bilen mens jeg hev meg på internett og guidet dem via telefonkatalogen.no til fergen. De rakk båten med forholdsvis god margin og jeg kunne puste lettet ut.

Nå er mat fra mamma godt plassert i kjøleskap og fryser, en tekopp er fortært, samt brødskive med herlig blåbær. Øynene er nesten igjen og jeg kjenner jeg gleder meg til å legge hodet på puta.

Dagen har vært begivenhetsrik, utrolig koselig, litt slitsom, veldig morsom, god og alt i alt er det verdt tommelen opp! Men jeg skulle virkelig ønske at de tre guttene slapp den siste etappen fra Bergen-Bømlo... Sender noen trøtte varme tanker til dem...De er bra! Det var utrolig koselig å henge med dem en hel dag i alle fall!

So long people... ZZZZZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzzzzzzzZZzz

Deilige høstfagre hedmarken

2006-10-07T20:28:00.000+02:00

Vi har gått tur i dag.. på vei bort til frokost midt på dagen i dag synes jeg det var så fantastisk deilig ute! Det luktet en herlig blanding av epler, brent strå, visne blader og regnvåt asfalt.
Solen skinte, og bladene glitret i vannperler som lå igjen etter nattens regnskur.

Etter en lang høstferie med ganske mye innekos og cafèturer fristet høstens krystallklare luft litt for mye til at vi klarte å holde oss inne, så det ble en deilig tur rundt furneskirka med Anniken og Johanne.

Høst på Hedmarken er det vakreste jeg vet.. jorder så langt øyet rekker, hester som gresser, blader som faller og pryder bakken i orange og gult, vanndammer på bakken og luft som renser lungene for bysot.

I kveld er det bytur som en siste avslutning, og vi tror faktisk at gjennomsnittsalderen på 18 kan bli vannet ut i kveld med gode gamle bytravere som bor andre steder. Det er utrolig nok en del hjemme! En liten sommer-light kanskje?

Setter inn noen bilder fra i går kveld...

Peneste kvelden vi har hatt på lenge ;)

Siste høstferiedag

2006-10-07T14:15:00.000+02:00

Det er lørdag.. og for meg har siste høstferiedag nettopp begynt. Jeg skal bort til Anniken og drikke kaffe og spise frokost akkurat som i går. Det er lett å ta sånne ting man alltid har hatt som en selvfølge, som det Anniken skrev på sin blogg at vi bor så nært hverandre. For en evig velsignelse det har vært å bare kunne løpe bort hvis man trenger en venn, eller hvis man ikke vil se Smallville alene for eksempel.. (wow det begynner å bli en stund siden!) Det er i alle fall helt fantastisk i feriene å kunne slippe seg tilbake i tid og leve bekymringsløst og deilig akkurat som i gode gamle dager!

Det har ikke vært så mange i Hamar denne uken, men før jeg kom hit hadde jeg en HERLIG Oslohelg i kirkeveien hos Anniken og en gjeng med fantastiske jenter. Vi avsluttet helgen som ellers hadde inneholdt, kafetur med Pia, taco, is, shopping i regnet, ost kjeks og vin, frukt salat, en tur på byen, lange frokoster og mye prat og kos med en tur på Ullevaal der Hamkam besøkte Vålerenga, og i det minste tok med seg ett poeng hjem! Mye Hamarfolk, og mange koselige prater.. noen overraskelser bød kvelden på, men selv om man ikke er foreberedt på slike, er jo overraskelser en positiv ting, tross alt :)

I Hamar har jeg stort sett vært med Anniken og Hans, noe som var hovedplanen med hjemreisen også.. de man savner mest må man se mest til! Men det har vært veldig koselig å se Eirik igjen! Og kveldsmat hos Kristian Rem er alltid en fryd, god stemning og hyggelig spillkveld med fire glade fotballgutter, Anniken, Thea og meg. Thea skulle jeg forøvrig gladelig sett mer til denne uken.. men det ser ut til at murphy har lagt opp våre timeplaner for ferien, så det gikk dårlig.

En sånn uke er det alltid folk man "burde se", eller vil se... men av en eller annen grunn strekker tiden aldri til. Det er synd, men det er vel sånn det er. Det er en kunst å forvalte så få dager på den riktigste måten! Men jeg er i alle fall storfornøyd! Og ser fram til restren av den siste dagen...

Og gleder meg også enormt til roadtrip over "fjedlo og dalane i morgon" med Hans bak rattet, og Anniken som medpasasjer til Oslo samt noen folkehøgskulegutar som skal være med hele veien.. Det blir stas! :D

TG neste?

2006-10-06T22:04:00.000+02:00

Fortsatt fredag kveld og ex-nerdinnene troner på sine gamle vaner... Det eneste som utgjør forskjellen er at den umålelige kjærligheten til Cola, er byttet ut med en hyllest til Zero!

På tide å pleie de übersosiale cellene i disse stakkars kroppene...

We'll be back!

Fredag kveld

2006-10-06T21:22:00.000+02:00

Tenk å være to eventyrlystne venninner i samme rom.. og en fredag kveld tappe all tålmodighet, latter og liv inn i frustrasjonen over html som man er totalt uutdannet i.

Anniken og jeg sitter og prøver å gjøre disse søte nettrommene våre til å bli enda søtere og mer funksjonelle.. men man skal trø varsomt i graset for ikke å ødelegge helt! -Vi har ikke lært oss indianernes listekunst og tråkker derfor stadig i salaten... Resultatet er evig og uhelbredelig frustrasjon...

Surfingtime

2006-10-06T03:02:00.000+02:00

Da hiver jeg meg på blogbølgen jeg også og satser med å holde følge med alle dere som hoppet i det før tidevannet kom! Nattens dype drømmer kaller dog.. så det var alt for denne gang.. Men med stor frimodighet ønsker jeg meg selv velkommen, enn så lenge!

So long for denne gang!