Hamar-Espa-Oslo-Bergen-Bømlo

Nå er jeg vèl tilbake i Bergen etter noe jeg tror har vært tidenes lengste kjøretur mellom øst og vest! Etter mye og nøye planlagt pakking av bil var det diverse stopp med rygging og løping og henting og levering i Hamar før vi kom oss ut på E6 med kursen mot tigerstaden. Etter en deilig stop på Espa med boller og kaffe fant vi veien til Majorstua og leverte Anniken i Kirkeveien. Det var deilig å få vifte litt på svansene etter å ha vært tett pakket i baksetet, før jeg tok over kjøringen, mens Hans, Jørgen og Bjørn Raniel satt tålmodige på. På mirakuløst vis klarte jeg å komme meg ut på E18/Drammen uten å måtte snu eller rygge en eneste gang, og vi var godt i gang videre. Men det tok ikke lang tid før problemene og valgene bød seg. -Kjører vi direkte til Bømlo, eller til Bergen for å slippe av meg før ferden går til Bømlo? En problemstilling vi virkelig burde stoppet opp for å tenke gjennom.. eller strengt tatt tenkt igjennom før vi kjørte sørover til Oslo i det hele tatt. Vi endte opp med ett spontanvalg mot Bergen i krysset der veiene skiltes, og angret ganske umiddelbart på at vi ikke hadde kjørt mot gjøvik i stedet for Oslo.. (Anniken kom seg jo hjem, så tommelen opp for dèt!) I Hønefoss måtte vi velge om vi skulle via Fagernes eller via Gol og jeg valgte i all huj og hast Gol og angret ganske snart på det også, men ikke snart nok til at det var verdt å snu. Jeg prøvde å finne Filefjell på veien, men ga snart opp det også, og konkluderte med at Hol-Aurland var veien.. etter lengre og langt kom vi til Aurland og skulle finne et toalett, men makan til folketomt sted skal du lete lenge etter en søndag kveld.. Til slutt fant vi en togkafè som slukte femten kroner av oss for at tre stykker skulle få gå på do. "Passasjerene" byttet plasser igjen, og siste etappe var begynt. Vèl framme i Bergen klarte jeg forsyne meg å kjøre feil der og, veinettet ved bystasjonen er ikke min sterkeste side, men fram kom vi rundt midnatt. Guttene skulle på do og kalkulere ut veien videre til Bømlo, da vi plutselig begynte å frykte at kanskje siste båt til Stord var gått. Vi hev oss på telefonen til Hanne Marthe, og ble guidet gjennom nettsteder og verbalt gjennom nordhordaland, deretter var det min tur til å guide verbalt. Vi skjønte at de hadde dårlig tid for å komme seg til fergen og hev seg i bilen mens jeg hev meg på internett og guidet dem via telefonkatalogen.no til fergen. De rakk båten med forholdsvis god margin og jeg kunne puste lettet ut.

Nå er mat fra mamma godt plassert i kjøleskap og fryser, en tekopp er fortært, samt brødskive med herlig blåbær. Øynene er nesten igjen og jeg kjenner jeg gleder meg til å legge hodet på puta.

Dagen har vært begivenhetsrik, utrolig koselig, litt slitsom, veldig morsom, god og alt i alt er det verdt tommelen opp! Men jeg skulle virkelig ønske at de tre guttene slapp den siste etappen fra Bergen-Bømlo... Sender noen trøtte varme tanker til dem...De er bra! Det var utrolig koselig å henge med dem en hel dag i alle fall!

So long people... ZZZZZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzzzzzzzZZzz