I går oppholdt jeg meg i timevis på nasjonalbiblioteket. Vanligvis synes jeg det er litt masete å måtte henge fra seg jakke og veske i garderoben. Særlig når en har tenkt å jobbe med skole. Da må alt plukkes ut av vesken og puttes inn i en gjennomsiktig plastpose. I går var det annerledes. Det var bare deilig, nytt rent, tørt og beroligende. Det regnet ute, så jeg lot støvlene stå nede og tok på meg et par lette ballerinasko som ikke ville høres når jeg gikk gjennom de fremmede og spennende gangene i biblioteket.

Jeg hadde reservert en bok til bruk på lesesal. Men før jeg gikk dit og slo røtter for dagen måtte jeg rusle og svinse noen turer innom de andre rommene.

lukke øynene, lytte til roen, kjenne lukten av gamle ark, og milliarder av setninger jeg aldri vil lese, tusener av ord jeg aldri vil kunne, historier i mangfold som jeg aldri vil kjenne til.

Jeg elsker å være på biblioteket eller sitte forran en bokhylle og tenke på alt det fremmede mellom alle permene. Det gir meg en sorg å tenke på alle de uoppdagede stiene jeg aldri vil kunne gå. Men også en eventyrlyst og et sug i magen til å løpe ned enver kryssende vei. Lære mer! Oppdage nye verdner!