For sent... igjen!

At det går an... nå er jeg for sen igjen. Jeg tror jeg har fått en eller annen basill som har bitt meg ved fødselen. Det er heldigvis ikke det VERSTE å gå glipp av da, for det er sånne jobbetimer i matte. Men jeg hadde definitivt hatt bruk for det! Jeg rekker i alle fall fysikktimene, og jobbetimene med norskprosjektet etterpå.

Det hjalp jammen meg ikke å få klokke av Martin til jul heller. Og jammen er vi verdens dårligste til å legge oss også. Enten det er jeg som skal dra fra han eller han fra meg, så skjer det alltid sent. Og da blir vi trøtte om morgenen, og da er det kanskje ikke så rart likevel... ;)

Men siden jeg nesten hadde mitt livs beste kveld i går, så får det heller være greit akkurat for i dag.

Dette med tiden burde vært det nyttårsforsettet jeg ikke hadde, som ikke har funket uansett. Men da er jeg vel strengt tatt like langt tross alt...

"Tick tack, goes the clock again, beating in my head like a big drum"
Som Cape "så fint" pleide å si det... ;)