Dypt gule stråler fra solen glir gjennom den krystallklare høstluften. Og verden stanser da de finner veien inn gjennom vinduet mitt. Kontrasten er stor mellom den nesten gjennomsiktige kalde himmelen og ildkulen den bærer. Det er som om det menneskelige instinktet har bestemt det sånn at verden skal stoppe for å innta og lades opp av solstrålene nå like før mørkets årstid inntar.

Jeg er midt i høsten med mentaliteten, kroppen, garderoben og humøret. En positiv melankoli - om det eksisterer - er grunntonen i filmmusikken til livet mitt om dagen og jeg elsker livet sånn det er om høsten.

I år har folket i Oslo vært velsignet med en lang, mild og solrik høst som om ikke lenge gir stafettpinnen videre til julen. En høytid som har vel så mange gaver som høsten. -O lykke stor