På lykkedagen søndag 7. desember var det Martin sin tur å legge planer for kvelden. Alternativ julekalender av året). Jeg fikk beskjed om å pynte meg litt mer enn vanlig, men å være varm. Så kom han og hentet meg denne vakre stjerneklare iskalde kvelden. Gentle som han er steg han ut av bilen for å hilse og for å åpne døren. Siden kjørte vi hjem til han for å ordne noe greier før vi etter planen skulle på Oslo City av alle ugudelige steder en søndag kveld for å kjøpe en julegave. Da vi var klare til å dra vippet han meg rundt fra sengekanten der jeg satt- til liggende stilling, lukket øynene mine og sa jeg kunne åpne de igjen etter tre minutter. Han plasserte nøklene sine og en konvolutt i hendene mine og forsvant ut ytterdøren.
Lydig som jeg er ligger jeg med lukkede øyne i et ellers så tomt rom og teller sekunder før jeg åpner øynene, for så å åpne konvolutten. Den er forseglet med rød voks og hjertestempel over en rød silkesløyfe som gjør det lettere å åpne. Jeg trekker opp et kort og finner der begynnelsen på et rørende vakkert selvforfattet eventyr om en Liten prinsesse med langt mørkebrunt silkemykt hår som rekker nesten helt ned til rompa. Og med brune øyne som nesten blir til gull når solen skinner på ansiktet hennes. Osv... Denne prinsessen ønsket en kveld å gå en tur ut for å lufte tankene sine etter en travel uke, så hun tar på seg jakken og de søte små skoene sine og går ut.
Etter å ha tørket noen sjarmerte tårer følger jeg etter prinsessen i eventyret og hiver på meg kåpen og løper ned trappene og ut gjennom porten. Der ute står min kjære med en ny konvolutt med samme utseende i hendene. I den ligger eventyrets føljetong, hvori prinsessen møter en snill bondegutt ute på gaten som lurer på om ikke han kan ta følge med den lille prinsessen, det er jo så farlig for små prinsesser i den store byen så sent på kvelden. Og der begynner ferden gjennom den store hovedstaden med lett samtale der prinsessen og bondegutten løser små og store verdensproblemer på veien.
Etter et langt og deilig søndagseventyr med seks deler som inneholdt en deilig vandring gjennom den julepyntede byen opp til kongens eventyrskog, smaksprøver hos forhandlerne i julelandsbyen nede på bryggen, duel med den store stygge greven, deilig eksotisk middag, et varmt hjerte som deler sine varme hansker med en iskald uteligger, og kjøp av oslos narkomane julebok, samt mye latter, kos og kalde tær, ender den lille prinsessen og bondegutten opp hos sistnevnte for å tegne alt de hadde opplevd, alt fra damen med julenekene til kongens slott til han med vottene og den store stygge greven.
Prinsessen var kald på tærne og trengte te og et varmt pledd, så begynte hun å tegne, og var helt oppslukt i sin egen tegning. Hun glemte helt at også bondegutten satt og tegnet. Etter langt og lengere enn lenge kom bondegutten bort til henne for å se på den fine tegningen. De snakket litt om den før han viste fram sin. På den var det et rødt hjerte med to gullringer i. Prinsessen blir blank i øynene og gløtter opp på han med overraskede øyne før han tar henne i hånden og spør henne om hun vil leve lykkelig i alle sine dager med ham. Hun gråter ler og kaster seg om halsen hans og sier tusen ganger ja før hun får en tung og kostbar ring med en skinnende blank edelsten på fingeren.
Snipp snapp snute: Så levde de lykkelig i alle sine dager!
5 kommentarer:
Å, Charlotte, dette var virkelig frieriet som tok kaka! Så nydelig! Jeg skjønner at du er en lykkelig prinsesse =) Når blir det brudeslør og kirkeklokkeklang? Klem!
vakkert!! åh, så godt med happy endings:)
(og damn girl, du kan skrive!;)
Fikk helt frysninger og tårer i øyekroken jeg altså... nydelig!
Så utrolig herlig å få høre historien!
For en MANN!!!
Ja, det er jammen litt av en mann jeg har fått. Jeg fant ut at det var viktig å skrive ned frieriet mens det enda var nytt, sånn at jeg ikke glemmer følelsen av det! Jeg har jo selvsagt også tatt var på de små eventyrsnuttene han skrev underveis. -Han er en fin en :)
Takk for kommentarer jenter! Det er veldig koselig!
Legg inn en kommentar