Om en kurv med appelsiner er vakkert?
Det var temaet på lifegruppa sist onsdag.
Det be tatt opp i kjølvannet av en samtale rundt fargen rosa, hvor
enkelte av samtalens deltakere mente at alt Gud har skapt som er rosa er vakkert,
og at sånn er det ikke med alle andre farger.
"Men hvor vakkert er det ikke med en kurv full av appelsiner da!?"
ble det uttalt akkompagnert av protester.
Skaperens ironi ville det således at jeg allerede dagen etter skulle overomples av appelsinenes skjønnhet stablet langs en vegg full av kurver.
Jeg må si meg enig.. og jeg måtte ta bilde.
Appelsiner som fyller kurver er vakkert.

Alt dette pratet om appelsiner får meg jammen til å ville se Appelsinpiken på kino!

En tidlig morgen

Å våkne til kaffelukt,
en kanne som står klar på bordet
bare for deg.
Det er kjærlighet.

Dagen starter med fred,
og skal bestå av fred,
en velsignet fred.
I hjertet, hjemmet og tankene.

Og sånn endte bollene:

Fulle av krem og blåbær, i hyggelig selskap, sent på kvelden med levende lys og te.

Helgen er over og uken kom som et tungt teppe sammen med tåken og varmegradene her i Oslo. Da gjør det godt å varme seg på tanken om vintervakre helger med koselig besøk og sene kvelder.

Ukens superpluss er at Martin er tilbake etter 10 dager i Levanger. Lykken er å få tilbake en man har savnet.

God uke!

Jentebesøk og fastelavn!

I helgen har jeg hatt besøk av en av mine yndlingsjenter fra Bergen. Hun reiser med Bakketun folkehøgskole til Bolivia i morgen, og fant det for godt at hun ville komme til meg på besøk før hun tok turen til Gardermoen. Det var fantastisk hyggelig med deilig jenteprat og oppdateringer fra livet i Bergen.

Som en jentehelg seg hør og bør inneholdt lørdagen alt som er godt av søtt, salt, syrlig, koffeinholdig, og kullsyreholdig. Gode gamle Grand Prix på tv med Alexander som selvskreven og overlegen favoritt, og svenske-skavlan etterpå. Leggeritualet varte i en evighet med alt vi hadde å snakke om, og hodene falt utmattet på putene i firetiden.


I dag stod vi opp til brunsjtid og reiste rett på United Bakeries for å skjemme oss bort med deilige halvgrove rundstykker med hjemmerørt jordbær og deilig kaffe. Når man er på bakeri har man selvsagt lov til å spise frokostdessert og planen var hvetebolle med sjokolade til, men de var utsolgt for boller! Derfor planla vi fastelavn-baking på kvelden i stedet for. Vi gikk en lang og deilig runde på nasjonalgalleriet og inntok deilige mesterverker av alle de norske store! -Noe så vakkert som et deilig, overveldende nasjonalromantisk bilde i fredelige omgivelser, for så å komme ut i den norske vinterdagen med blå himmel for første gang i tankens minne!

Nå står bollene og hever seg store og luftige på komfyren, Bergensjenten tar en velfortjent middagshvil og jeg jobber litt med skole mens vi venter på mine nærmeste kjære som har vært i Levanger i helgen. Det blir første gang på 10 dager at jeg ser min elskede bondegutt. Etterlengtet deilig gjensyn!


God søndag alle venner!

Jeg liker..

• ... å bli forført inn i et malende litterært landskap. Å bli så hengitt at jeg lever der inne... for en stund.
• lukten av en nyåpnet pose med umalte kaffebønner, og lyden av kaffetraktere

• Å vite at jeg har rosa tånegler under sokkene midt på vinteren

• ... og nybarberte legger
  

• Å lage en dessertskive med søtt og godt pålegg når jeg egentlig er mett etter frokosten
• Den varme dusjen etter trening
• Å snakke med gode gamle elskede venner for første gang på lenge
• Varme drikker i yndlingskoppen ved vinduet
  
• Å få blomster
• .. og gi blomster
  
• Å få latterkrampe av filmer av folk som faller, kræsjer, bommer e.l.
• Å få til noe som jeg trodde jeg ikke skulle få til
  
• Å støvsuge under sengen
• ... og bak sofaen
  
• Skriveflyt
• ... og arbeidslyst
• Lukten av ekte lavendel

• 

• Lister
• Tette, faste klemmer
  
• Tente lys

Jeg kjente jeg måtte ramse opp alt som var deilig rundt meg i skrivende stund, for å få tilbake freden, roen, og arbeidslysten! Jeg tror det hjalp!

Søndagsfred

"Musikk gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt" - Platon

Noen ganger er ord fattige. En sinnstemning som vil ned på papiret, et hjertet fyllt av følelser det ønsker å dele, et skuffet blikk som vil si alt det tenker, en melodi som vil uttrykke noe. Jeg er omgitt av en fred som vil deles. En fred som mister ord, og som gjør stunden perfekt og uerstattelig. Øyeblikk som ikke kan erstattes.

Jeg merker at sjel, ord og musikk henger tett sammen. Når jeg skal skrive må jeg ha musikk som utfyller sjelen, som liksom får ordene og tankene til å flyte på toner mens jeg tenker.

Hele dagen i dag har danset på tanker og toner. De dagene er så ubeskrivelig deilige. Tankene har jeg hatt for meg selv mens jeg har vasket, svinset og svanset. Mange sanger stemmer, og tonene treffer, for tankene har vært høyt og lavt.

Jeg har hvilt, pustet og levd i dag. Snart kommer varmen og solen!

Jeg har en bokskatt.
Mange bokskatter. Men den største av de alle sammen, er en bok som hører hjemme på bøkenes kirkegård. Den er fra 1881 og ble en gang sendt som gave til Frøken Marie Kaurin fra en ung seiler, med kun et ord som hilsen erindring- juleaften 1881. Diktet med samme navn står trykket inne i boken. Men det diktet jeg gjerne vil dele med deg er om den uendelig vakre sabbathstillhed av Andreas Munch. Som du kanskje allerede har erindret er min bok en lyrikkbok av norske lyrikere fra 1800-tallet. Den fineste gaven jeg noen sinde har fått.

Sabbathstilhed! Kunde jeg din rene, klare Himmelsmildhed Kun bevare, Naar den falder sødt og sagte Paa mit plagte, Arme Hjerte Lig en Sommerregn, der drysser Paa den tørre Jord og kysser Bort den lange Hedes Smerte. Sabbathstilhed! Din er ikke Dvalens døde Tunge Stilhed - Ei den øde Tomhed paa forladte Steder - Nei, du glæder Mig med Livet, Ved din Aande Sjælen bæver Som et Foraarsblad, og hæver Sig til Ham, som Alt har givet. Sabbathstilhed! Har du ret opfyldt mit Hjerte Med din Mildhed, Kan ei Smerte, Kan ei Verdens Larm og Vildhed Mere tage Mig tilbage, Meer forstyrre Himmelsfreden - Aldrig meer, thi Evigheden Er dit Udspring, Sabbathstilhed!

Akk hvor ofte etterlengtet den stillheten er. Det er rart... for enn hvor lett eller vanskelig hjertet og livet har det. Så er allting godt når en blir gitt muligheten til å sette seg ned og bare være. Filosofere. Undre. Og elske livet. Det er når jeg først tenker over det at jeg virkelig elsker livet. Alt det vakre uutgrunnelige.