Foran det vakre juletreet i det deilige julehuset på Hamar.
Iført to av årets tre myke gaver. Kjole fra søster, og en
FANTASTISK skinnjakke som jeg har ønsket meg lenge
fra min kjære!

En av to tøffinger på vei til akebakkene på Bøler!

Førjulsstemning

Julestjerna er oppe

Det bakes på kjøkkenet.. både hjertekaker

Og horn

Adventsstaker er laget
..Kaffen er trekt

Og tankekart for eksamen er ferdig

Solen forgyller ansiktet uten å endre temperaturen.
Det er vinter.
Men ikke i hjertet
Hjertet forgylles av bladgull. -Blir varmt av deg.
Vil knyttes helt fast, så avstanden aldri er merkbar.
To sommerfugler som flyr tett etter hverandre,
som om en tråd bandt dem sammen.
Et seilfly som blir gitt oppdrift av det motordrevne.
Vi veksler på rollene.
Utfyller hverandre og bytter.
Avløser hverandre, slik som øst avløser vest
om å trekkes mot sola.

Lykke lykkelig

I dag var det nok en dag som føyde seg inn i rekken av gode dager. -Til å være fridag startet den forholdsvis tidlig, men til å være torsdag - forholdsvis sent. Jeg leste ut en av pensum skjønnliteraturbøkene og elsket det. For en fryd det er når en kan koke kaffe og spise nybakte horn fra i går, tenne lys, kjenne blek vintersol i ansiktet, sitte under et pledd, og den eneste forpliktelsen du har er å lese boka du elsker som du må lese.

Videre fikk jeg besøk av den veldig koselige nabodama Kari, som fikk seg en kaffekopp før hun krøp inn igjen i sitt eget rede, og jeg snart ble hentet av Martin.. Min gode Martin.. Han overrasker stadig! På hjørnet av kvartalet der han bor er det en blomsterbutikk, og når vi rundet hjørnet løp han inn der, trakk meg med seg og sa at i dag skulle jeg få blomster! -Så fikk jeg velge meg en søt bukett før jeg lykkelig spankulerte med blomsterposen hjem sammen med han.



Jeg har gledet meg lenge til i dag. -Det var nemlig i dag vi skulle på Hakkebakkeskogen med nydelige nisese og nevø Casper og Leah. De er i realiteten kusina til Martin sine barn. Men så lenge de kaller oss tante Charlotte og onkel Martin, er vi mer enn taknemlige for den rollen og stiller gjerne opp som tante og onkel! Og i dag fikk vi virkelig kjenne på den store lykken det er å være nettopp det. Å sitte med et lite tre år gammelt lykkelig og superkonsentrert barn på fanget som suger til seg alle inntrykk og sjokoladebiter det får servert. Og å snu seg til setet like bak og se sin kjære som synger pepperkakebakesangen av full hals sammen med seksåringen. Det er et lite stykke lykke. -Enda større lykke er når mor med barnet på armen hilser og sier at hun savner oss.. -Bare en meter unna. Casper og Leah: Vi kommer snart på besøk igjen!

En kaffe takk

En blogg og en kopp kaffe, tullet inn i et pledd... og tiden for rosa er definitivt over. Etter at inspirasjonen rant over meg igjen har jeg hatt en litt ny fase i tankene og hverdagen min. Jeg orket liksom ikke lenger det rosa og sukkersøte lenger. -Kanskje hører det heller våren til? Eller kanskje det bare er en annen tid. Jeg liker det nye.. kaffe, høst, kos, lykke, vakkert, overeksponert, drømmende.

Mine øyne får en etterlengtet hvile

Det er mye jeg har lyst til å gjøre, og skrive, men tiden og dataen jeg sitter på nå strekker ikke til. Jeg får liksom fri når jeg sitter her og skriver. Som om jeg går inn i en ny og egen verden midt i den verdenen vi sitter fast i. -Deilig. Det er sånn når jeg er på malekurs også. 3 timer satt av til at jeg skal uttrykke hva jeg vil med penselen. I stillhet. -For stille er det selv når de ti seksti år gamle damene kakler som høner. Det er kun meg - og penselen.

Og her inne, er det kun meg, tankene og bokstavene.

Jeg tar utfordringen til Amelie78 med glede! Og jeg lager herved min aller første bloggliste. Jeg er egentlig veldig glad i lister så det var jammen på tide! God fornøyelse :)

1.Din beste ferie noensinne var når og hvor?
En måned i India som barn, med turisttilværelse, bondeliv, innsikt i de innfødtes liv, nyttårsfeiring i Calcutta, Møte og velsignelse av Mor Teresa



.2.Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?
Pusset opp to gamle sykler, inngravert mitt navn på min, og invitert meg på sykkeltur i Nordmarka, med nistepakke, kaffe og kos i sekken. - Der to og to skiver var pakket individuellt med tegninger og ord utenpå. I skogens stillhet ble vi akkompagnert av fuglesang og spesiallaget playlist bare for oss.




3.Nevn en ting du skulle ønske du gjorde oftere
Gå tur med kjæresten min og løse små og store verdensproblemer.

4.Har du dyr? Hva?
Ingen dyr.. Ingen dyr i vente heller med det første. Men jeg drømmer om småbruk med hest, gås og kaniner!

5.Hva er dine topp 3 favorittfilmer?
Dykkerdrakt og sommerfugl, og nå om dagen holder jeg nok en knapp på mine to siste nykommere i reportoiret: Black Balloon og Miss Potter

6.Nevn sist gang du hadde det helt fantastisk!
I går, når jeg var med min kjære hele kvelden! Blandt annet på Saga kinosal fem med fire rader, og så nydelige Black Balloon!

7.Favorittsnacks?
Lakris og Walters Mandler!

8.Hvor langt nord i Norge har du vært?
Stiklestad! Men jeg ønsker meg så langt nord man kan komme.

9.Er det noen du savner akkurat nå? Hvem?
Det er mange. Jeg har savnet mormor mye i det siste. Vi har et veldig spesielt bånd, etter at jeg bodde hos henne de syv første mnd. mine i Bergen. Nå er hun litt for langt borte, mens jeg bor i Oslo.

10.Favoritt vinteraktivitet
Koselig langrenn med kvikklunsj, gåpiller, kaffe og stearinlys til å sette i snøen, - i sekken.

11. Hvilken sang (om noen) beskriver deg best?
Ready for love - Av India Arie (klikke for å se på You Tube) Det er den eneste sangen som har fulgt meg siden ungdomsskolen, og som ikke bare av nostalgiske grunner høres på fremdeles i dag. Den er vakker og hjertet, sjelen, kunsten, tanken, kjærligheten til Gud og til mennesket.

12. Klarer du å spise 2 liter is på rappen?
Aldri! -Men det er ofte jeg tror det før jeg begynner.

13. Hva ville du bli (yrke) da du var liten?
Meteorolog. Jeg skrev særoppgave om årstidene i tredjeklasse på barneskolen, og holdt værmeldinger hjemme i stua, og meldte solbyger.

14. Hva har du som startside på PCen?
VG tror jeg.

15. Hvis du måtte velge ett spisested for resten av livet. Hvilket?
Her tror jeg nok jeg må sitere Amelie78 og svare i mitt eget hjem. Jeg kan ikkke forestille meg å ikke ha muligheten til å dekke vakre bord, pynte med blomster, tenne lys og prøve nye oppskrifter og vente på gjester, eller min kjære Martin.

16. Hva er ditt livsmotto?

Drømmer blir ikke virkelige hvis de blir liggende på hodeputa

17. Når fikk du ditt første kyss?
Under stjernene av min første kjærlighet

18. Hvis du ikke kunne bodd i Norge, hvilket land ville du valgt?
I en nokså liten by i vakre Italia, med vingårder og gamle smug som nærmeste nabo. Lidenskap, vakkert språk, vakker historie og vakre omgivelser med massevis av inspirasjon til skrivning, og maling.

19. Det som irriterer deg mest i hele verden er...?
Skråsikre uttalelser i uvitenhet.

20. Nevn tre blogger du vil anbefale til andre!
Coffee-Shine Vakker poesi, kloke ord og dype tanker
I min verden.... Nydelig kunst, fantastiske interiør-og lure tips, og koselig lesning.
Kakkoi Verdens søteste svenske tjej, med hverdagslige innlegg om livet, dagen og innfall.
God fornøyelse!

Herved utfordrer jeg
Mærribird, Mer enn bare ord og Let's start with the very beginning. (Det er på tide at han får igang bloggingen sin igjen)

Dette var gøy! -Snart kommer det nye tanker og glede!

Dypt gule stråler fra solen glir gjennom den krystallklare høstluften. Og verden stanser da de finner veien inn gjennom vinduet mitt. Kontrasten er stor mellom den nesten gjennomsiktige kalde himmelen og ildkulen den bærer. Det er som om det menneskelige instinktet har bestemt det sånn at verden skal stoppe for å innta og lades opp av solstrålene nå like før mørkets årstid inntar.

Jeg er midt i høsten med mentaliteten, kroppen, garderoben og humøret. En positiv melankoli - om det eksisterer - er grunntonen i filmmusikken til livet mitt om dagen og jeg elsker livet sånn det er om høsten.

I år har folket i Oslo vært velsignet med en lang, mild og solrik høst som om ikke lenge gir stafettpinnen videre til julen. En høytid som har vel så mange gaver som høsten. -O lykke stor

Drømmedag

Midt i eksamenslesning, matte, fysikk og strev så tar jeg meg en lykkedag i ny og ne. Sist søndag hadde Martin og jeg første hele fridag sammen siden påske og det var fantastisk! Tidlig om morgenen dukket han opp på døra og vekte meg så vi kunne spise frokost sammen på terrassen i sola. Vi lagde kenya-kaffe og spiste deilig tunfisksandwich før vi kastet oss på syklene for å dra på loppemarked!

På loppemarkedet var det auksjon, og vi var ivrige auksjonister som stakk av med et fantastisk sausenebb fra Egersund Flint, en vakker gammel LP-spiller fra Sony, en sjarmerende guttekopp til ensom-kopp-samlinga mi, to glass og det nydeligste av alt.. den VAKRE telefonen på bildet!

Når vi hadde kavet oss hjem med alt det tunge på syklene, kastet vi oss på ny over sykkelstyret og syklet sykkelstien mellom Bjerke og sentrum. Vi tok den siste biten fra aleksander kjellands plass langs elva og nøt synet av lykkelige våryre, brune, varme mennesker som smilte fra øre til øre.

Så, etter en kjapp middag bar ferden på ny ut på sykkel opp på Ullevaal. Og selv om resultatet ikke var optimalt hverken for Rosenborg eller Hamkam som spilte i Ålesund, så var det en drøm å endelig sette igang fotballsesongen på alvor.

Vèl hjemme bød Halvor og Martin på koselig kveldsmat før Martin kjørte meg hjem så jeg kunne sove.... Herlig søndag med mye hvile, mye innhold, og MYE latter... Måtte det skje igjen... snart!

Det er viktig å oppdage hemmelighetene ved det vi er vant til å se hver dag, og som rutinen gjør oss blinde for (Pilegrimsreisen av Paulo Coehlo)

Ch'lotte på slottet

I dag ligger stillheten som et tykt teppe over Oslo. Sola ser ut til å dempe alle lyder på en filmaktig måte. Varmen trenger seg vei gjennom den kalde skyggelufta som har lagt over byen i månedsvis. Og smilene baner sine veier i ansiktene på folk. Det er en deilig tid denne våren byr på. I dag vasker jeg leiligheten og rydder på mitt overfylte rom. Martin kommer snart syklende med reprasjons-supplies sånn at vi kan være sykkelsykehus for min og Benedicte sin sykel. Så blir det sykkeltur i marka i kveld. -Det gjelder å nyte de stundene man har! Og å plukke de vårblomstene man ser :)

Nå om dagen så føler jeg at jeg har min egen lille sofies verden... For snart to måneder siden søkte jeg en sommerjobb jeg hadde så utrolig lyst på! Så ukene etter det gikk jeg og sjekket postkassen til stadighet. Til slutt måtte jeg ringe for å høre hvordan det stod til med søknaden, for jeg var så ivrig! Så fikk jeg komme på intervju, og igjen sjekket jeg postkassen til stadighet. Og plutselig dumpet det en vakker konvolutt ned i postkassen: "juhuu du skal være guide på slottet i sommer" - (Fritt fra hukommelsen) Og nå går jeg til stadighet og venter på disse vakre konvoluttene fra Det Kongelige Hoff med brev om flere ting jeg trenger å vite før jeg spaserer rundt i kongens ganger og rom og ser på vakre bilder, tepper, gardiner og stoffer. Et lite eventyr for en liten eventyrer!

"Wow look at you now, flowers in the window "

"Its such a lovely day And Im glad that you feel the same"

Lykken over å se igjen min kjære Martin var stor, etter en uke med ferie på hver vår kant av landet. Og den ble så betraktelig forsterket da han plutselig, helt overraskende hadde kjøpt en nydelig bukett med tulipaner! Det som er det vakreste nå rett før våren... Det var så utrolig koselig, og helt uventet, og da er det ekstra fint å få noe!

Jeg tenkte på det i går; at jeg blir så mye gladere, og setter så mye større pris på å få en bukett blomster 24 februar, enn 14. februar! Valentines day, som liksom er skapt for at vi skal huske på å glede hverandre, ender opp i en forventining om å få eller en forventing om at man må gi. Men dette "påkrevde" gjør at hele dagen mister sjarmen. Og jeg er lykkelig over at både Martin og jeg er enige om dette.
-Sånn at han kunne gjøre meg stum av lykke en dag jeg ikke ante noenting!

Avstand er forresten undervurdert mener jeg... ikke fordi avstanden er så gjev. Men det er så fantastisk å kunne glede seg til å se hverandre! Følelsen av å ha en å savne er unik. - Men aller helst vil man jo være nær...

Hovedpoenget med dene bloggen var å vise fram de nydelige blomstene, og forevige de. Og nå skal jeg vaske leiligheten, bare for å gjøre ekstra stas på de!

Ønsker alle en nydelig uke <3

"You are one in a million,
And I love you so lets watch the flowers grow" - Travis -

Tanker over te i en rosa kopp...

Det er så deilig med kvelder som bare er... definisjonen for harmoni. I kveld er det sånn. Det begynte med at jeg slukket alle lysene i stuen når solen gikk ned. Det eneste som brant var solen, himmelen og alle de levende lysene som fortsatt brenner her inne. Jeg har aldri i Norge sett en så tropisk solnedgang. Hele universet var dyplilla, unntatt ett flammende belte midt over horisonten. Jeg vet ikke hvor mange minutter som gikk. Det kan ha vært fem, og det kan ha vært førtifem. Jeg ble fengslet av transformasjonen fra lys til stummende mørke.
Og det var bare begynnelsen på en nydelig kveld.

Nå har jeg vært sengeliggende i to og en halv dager. Det burde egentlig vært tre og en halv, men skolen krevde at jeg holdt meg oppe det siste døgnet før jeg kræsjlandet på sofaen til Martin etter et foredrag i norsken på torsdag. Den kvelden sendte han meg hjem med en krukke med onkel Pauls honning og en pakke paracet. Så nå har jeg tilbragt resten av tiden hjemme på Tonsenhagen i ro og mak. Med så mye hvile som jeg ikke kan huske å ha hatt på så kort tid, siden jeg var i mammas forvaring.

Det har vært så fantastisk å ha den kvalitetstiden med meg selv disse to dagene. I perfekt stand til å tenke, men helt ute av stand til å gjøre noe praktisk. Hver gang jeg har krøpet ut av ullsokkene eller pleddet har kaldsvetten tatt tak i meg og dyttet meg tilbake på puta.

Det er en fantastisk følelse å merke at rommet er fullt nok, selv om man bare er to.

Så nå sitter jeg her da. I min myke, rosa pysj, Martins gode ullsokker, og et deilig skjerf som passer på halsen min. På pulten foran meg står det en kopp med mitt navn som jeg har hatt siden jeg var liten. Perfekt formet for ikke å slippe ut varmen, toppen smalere enn bunnen. Oppi den er det te med honningen jeg fikk av Martin. Det hjelper for den såre halsen min. Inne i stua er det overdrevet med stearinlys... jeg tente de når Martin var her for litt siden. Vi så en merkelig film. Big fish. Har du sett den? Man sitter igjen med en rar følelse. Men en sånn rar følelse som jeg elsker å sitte igjen med. Litt sånn som etter å ha lest Mandel som det står om litt lenger nede i bloggen. Jeg greier liksom ikke å blåse ut lysene før det er sovetid... kvelden blir så veldig avsluttet da...

Over anlegget i stuen spilles en nydelig og rar cd som jeg kjøpte for 19 kr. på platekompaniet. Et lite funn som sjarmerer meg. Jeg elsker når sånt skjer! Små sjarmtroll som nesten er gratis og totalt uoppdaget. Som en bok jeg kjøpte i høst: pling plong luftballong... mye valutta for 10 kr, når man blir fengslet i timevis på bussen til og fra skolen. Egentlig kjøpte jeg den på grunn av tittelen, men den hadde vist lite med boka å gjøre ironisk nok.

Nå er teen om et øyeblikk drukket opp. Musikken har stanset, og jeg skal gå inn til lysene og musikken i stuen og rydde opp etter middagen Martin og jeg lagde i sted. Det er så koselig med kjærestekvelder helt alene. Å nyte hvert sekund der man kan bli enda bedre kjent med rare små sider av hverandre. Og de minuttene man bare er stille og elsker at den andre er i samme rom. Det er en fantastisk følelse å merke at rommet er fullt nok, selv om man bare er to.

Jeg begynner å forstå, sa den lille prinsen. - Det er en blomst... jeg tror den har gjort meg tam...

For sent... igjen!

At det går an... nå er jeg for sen igjen. Jeg tror jeg har fått en eller annen basill som har bitt meg ved fødselen. Det er heldigvis ikke det VERSTE å gå glipp av da, for det er sånne jobbetimer i matte. Men jeg hadde definitivt hatt bruk for det! Jeg rekker i alle fall fysikktimene, og jobbetimene med norskprosjektet etterpå.

Det hjalp jammen meg ikke å få klokke av Martin til jul heller. Og jammen er vi verdens dårligste til å legge oss også. Enten det er jeg som skal dra fra han eller han fra meg, så skjer det alltid sent. Og da blir vi trøtte om morgenen, og da er det kanskje ikke så rart likevel... ;)

Men siden jeg nesten hadde mitt livs beste kveld i går, så får det heller være greit akkurat for i dag.

Dette med tiden burde vært det nyttårsforsettet jeg ikke hadde, som ikke har funket uansett. Men da er jeg vel strengt tatt like langt tross alt...

"Tick tack, goes the clock again, beating in my head like a big drum"
Som Cape "så fint" pleide å si det... ;)

Mandel

Det er så rart når man leser noe en annen har skrevet. Noe man vet den andre har en dyp og fullstendig mening bak, men som en selv likevel ikke helt skjønner all symbolikken i. Det er så lett å la seg rive med av alt det vakre. Og så håpe at man skjønner hele det store bildet til slutt. Det er noe fengslende ved det hemmelighetsfulle på den måten.

Jeg har nettopp lest en roman, Mandel, som er helt fantastisk vakker og som rører ved så mange deler av meg som jeg ikke helt har anerkjent at finnes. Hendelsesforløpet er kreativt komponert, og boken er utradisjonelt inndelt. Den overfladiske handlingen er lett å gripe fatt i, men gjennom hele boken sitter man med følelsen av at forfatteren prøver å si noe fra hjerte til hjerte som er viktig å forstå. At det som egentlig er budskapet er noe man må være våken for å gripe fatt i. Ikke fysisk våken. Men våken, og åpen innover i seg på en eller annen måte.

Å lese den boken har vært en jakt etter slutten på en helt annen måte enn det man ellers gjør når man leser. For det er jo åpenbart at man sikter mot slutten av en bok man leser. Men denne Mandel... jeg ville ta meg god tid med hver side, og la alt synke inn, samtidig som jeg ville løpe over sidene med blikket for å rekke til slutten å forstå hva alt dreide seg om. Jeg hadde følelsen av at den skulle åpenbare noe revolusjonerende om hvordan vi mennesker er skrudd sammen, noe jeg aldri hadde tenkt på før. Men så kom slutten, etter min mening alt for brått, men likevel akkurat i tide. Og jeg tror den egentlig har gitt meg mye nytt.. jeg må bare lete etter det på de rette stedene.

"Nothing is ever the same as they said it was. It's what I've never seenbefore that I recognize" Diane Arbus.

"Jeg er sikker på at vi med rosa sjel, har høyere livskvalitet enn de andre"

Atter et år har gått, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg har vært det motsatte av en hyppig bloggskriver. Atter et år vil komme der jeg gir meg selv en ny sjanse. Jeg registrerer at det er når jeg er inne i en kreativ flow at jeg begynner å tenke på bloggen igjen. Derfor tar jeg det som et godt tegn at jeg ble inspirert i kveld.

Det er lenge siden sist jeg skrev, og nå begynner jeg selvfølgelig så sent at jeg ikke kommer til å skrive så langt i det hele tatt. Men etter å ha pusset opp profilen og bloggen min fant jeg ut at jeg i det minste måtte skrive litt. Det føles godt å være i gang igjen. Og jeg har allerede noen ideer om ting som må luftes her inne i min vakre lille rosa sfære.

Sitatet i overskriften er en enighet Hanne-Marthe og jeg har gjort oss imellom, jeg husker ikke en gang hvem av oss som sa det først.. men det betyr lite. For jeg tror det å sette pris på de små vakre tingene virkelig gjør noe med en.

Som når jeg i dag gikk gjennom Grünerløkka og sofienbergparken; jeg så på alle menneskene rundt, og ble trist av å se at de glemte å se seg omkring. Så vidt jeg så, var det ingen som la merke til hvordan snøen glitret i den orange solen, eller som merket latteren fra barna som lekte ved lekeapparatene, eller som lukket øynene og lot huden på øyelokkene bli varmet av den lunkne vintersolen.

Jeg føler jeg har fått en stor gave ved å legge merke til, og elske disse små tingene, for livet mitt blir så enormt og rikt av det. Desverre merker jeg at jeg tar selv den gaven som en selvfølge, og da blekner den og mister sin effekt. Derfor er det fantastisk med kvelder som i kveld da jeg kan bli minnet på det!

Takk til denne rosa lysekronesiden! :D